‘Germany’s Wild Wolves – Return of a Legend’ is the English translation of the title of the best, most knowledgeable and superbly illustrated book I have come across so far. The author of award-winning TV documentaries about the return of wolves to Germany, Axel Gomille, has managed to encounter wild wolves in the wild hundreds of times over almost two decades and photograph them in excellent quality.
Wildlebender Wolf (Canis lupus), junge Wölfe spielen auf Wiese, Sachsen-Anhalt, Deutschland. Photo: Axel Gomille
Around the same time as the fall of the Berlin Wall, the first wolf migrated to Germany from Poland. In 2000, the first wolf family produced offspring, and by the end of 2024, the wolf population, which was spreading mainly to the north-west, had grown to around 1,600 animals. Germany has an area of 349,430 square kilometres. Norway, which is only slightly larger (364,270 km2) but much less densely populated, can now only support around 60 wolves. The conflicts with the rural population are too great here, and despite strict and expensive regulations limiting wolves to only a small part of the country on the southern border with Sweden, the highly emotional disputes even influence the outcome of parliamentary elections.
In Germany, there is also an increasing level of conflict, but it is comparatively low, especially given that the coexistence of wolves and humans is 1,000 times higher in Germany than in Norway. But even if cultural and landscape differences in the two countries may explain this big difference in people’s behaviour towards wolves, Axel Gomille’s book has great potential to contribute to a more objective discussion in both countries.
In any case, in addition to the many amazing pictures of wolves’ lives in densely populated Germany, the book not only offers the latest knowledge on the biology and behaviour of the animals, but also insightful information on how the relationship between humans and wolves can be optimised. Gomille describes how scientists are using modern research methods to accurately record behavioural patterns, strategies, migrations and population developments, thereby debunking many myths. The return of wolves to Germany is also described as a surprise that would have been unthinkable in the past, one that should inspire commitment to nature conservation. And there are now many proven solutions to the simultaneous challenges faced by sheep and goat farmers in particular. However, it is also clear that the relaxation of hunting laws for wolves currently being discussed for individual regions in Germany is not a solution for reducing the already very low number of domestic animals killed across the entire prey spectrum.
In Norway, where, contrary to international rules, hunting is permitted in all national parks and wolves, like other predators, are kept away from sheep or reindeer kept in protected areas by all means, it would be nothing short of an unimaginable revolution if hunting were to be banned in even one of the larger national parks and the immigration of wolves, lynx, bears and wolverines as natural managers of nature reserves would be allowed. Different cultural ideas and traditions are too dominant here.
It would therefore certainly be useful if more experiences could be exchanged across international (cultural) borders and if the book could also be read in Norway. In any case, it is hoped that it will be widely read in German-speaking countries. I can only highly recommend it, for example, as a valuable Christmas gift.
________________________
Den beste boken om ulvenes tilbakekomst til Tyskland
«Deutschlands wilde Wölfe – Rückkehr einer Legende» (Tysklands ville ulver – en legendes tilbakekomst) er den beste, mest kunnskapsrike og utmerket illustrerte boken jeg har lest hittil. Forfatteren av prisbelønte TV-dokumentarer om ulvenes tilbakekomst til Tyskland, Axel Gomille, har i løpet av nesten to tiår klart å møte ville ulver i naturen hundrevis av ganger og fotografere dem i utmerket kvalitet.
Omtrent samtidig med murens fall vandret den første ulven fra Polen inn i Tyskland. I 2000 fikk den første ulvefamilien avkom, og innen utgangen av 2024 hadde ulvebestanden, som hovedsakelig spredte seg mot nordvest, vokst til rundt 1600 dyr. Tyskland har et areal på 349 430 kvadratkilometer. Norge, som er bare litt større (364 270 km2), men betydelig mindre tett befolket, har i dag ikke plass til mer enn rundt 60 ulver. Konfliktene med landbefolkningen er for store her, og til tross for strenge og kostbare reguleringer som begrenser ulvene til bare en liten del av landet ved den sørlige grensen til Sverige, påvirker de høyt emosjonelle konfliktene til og med utfallet av parlamentsvalgene.
I Tyskland er det også et økende konfliktnivå, men det er relativt lavt, spesielt når man tenker på at sameksistensen mellom ulv og mennesker er tusen ganger høyere i Tyskland enn i Norge. Men selv om kulturelle og landskapsmessige forskjeller i de to landene kan forklare denne alvorlige atferdsforskjellen mellom mennesker og ulver, har boken til Axel Gomille stort potensial for å bidra til en mer objektiv diskusjon i begge land.
I alle fall tilbyr boken, i tillegg til de mange fantastiske bildene fra ulvenes liv i det tettbefolkede Tyskland, ikke bare den nyeste kunnskapen om dyrenes biologi og atferd, men også informativ informasjon om hvordan forholdet mellom mennesker og ulver kan optimaliseres. Gomille beskriver hvordan forskere ved hjelp av moderne forskningsmetoder nøyaktig registrerer atferdsmønstre, strategier, vandringer og populasjonsutvikling, og dermed avkrefter mange myter. Ulvenes tilbakekomst til Tyskland beskrives også som en tidligere nesten utenkelig overraskelse, som burde inspirere til naturvernengasjement. At de samtidig oppstående utfordringene, særlig for sau- og geiteholdere, kan løses, finnes det nå også mange velprøvde svar på. Det er imidlertid også klart at den lempingen av jaktretten på ulv som for tiden diskuteres for enkelte regioner i Tyskland, ikke er noen løsning for å redusere det uansett svært lave antallet drepte husdyr i hele byttespekteret.
I Norge, hvor det i strid med internasjonale regler er lov å jakte i alle nasjonalparker, og hvor ulver og andre rovdyr holdes unna sauer og reinsdyr i verneområder med alle midler, ville det være en nesten ufattelig revolusjon å fjerne jakten i bare én av de større nasjonalparkene og la ulver, jerv, bjørner og gauper som naturlige forvaltere av naturområder. Her hersker andre kulturelle forestillinger og tradisjoner for sterkt.
Det ville derfor sikkert være nyttig om man kunne utveksle flere erfaringer på tvers av internasjonale (kulturelle) grenser, og om boken også kunne leses i Norge. I det tyskspråklige området er det i alle fall å ønske at den får stor utbredelse. Jeg kan bare anbefale den på det varmeste, for eksempel som en verdifull julegave.